Nettbruken øker – tilliten varierer

Nettet er vår viktigste arena for kommunikasjon og profilering og en raskt voksende markedsplass for kjøp og salg av varer og tjenester. I 2020 ble det omsatt for over 35 milliarder kroner via nettbutikker i Norge, en økning på hele 38 prosent sammenlignet med 2019 1. Tilsvarende tall for 2021 er ikke klare når dette skrives. Undersøkelser av befolkningens bruk av internett viser imidlertid at andelen som handler på nettet, er større en noen gang 2. Internett er også primær kanal for kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggere og bedrifter, for eksempel for å rapportere inn selvangivelse og arbeidsgiveravgift og for tilgang til offentlige tjenester.

Denne utviklingen betyr at de som har noe å tilby, enten det er varer, tjenester eller informasjon, må være til stede på nettet. Det er mange måter å løse dette på, fra eget nettsted til en vrimmel av sosiale medier. Det er imidlertid stor variasjon når det gjelder folks tillit til de ulike kanalene. For virksomheter er det dermed viktig å ha et bevisst forhold til hvilke kanaler de velger å være til stede i, og hvordan de bruker kanalene.

Bruk av eget nettsted øker

Eget nettsted er den hyppigst brukte kommunikasjonskanalen for en-til-mange-kommunikasjon for norske virksomheter, og bruken har økt de siste årene 3. I en undersøkelse fra 2021 som Ipsos har gjennomført på oppdrag fra Norid, svarer hele 74 prosent av virksomhetene at de bruker eget nettsted i noen grad eller mer. Undersøkelsen viser en signifikant økning av virksomheter som sier de bruker eget nettsted i meget stor grad, fra 28 prosent i 2017 til 39 prosent i 2021 4.

Et eget nettsted opprettes vanligvis ved at en virksomhet skaffer seg sitt eget domenenavn og oppretter nettsider der. De aller fleste norske virksomheter (85 prosent) har registrert minst ett domenenavn 5. Med eget domenenavn er det virksomheten selv – som domeneabonnent – som har bruksretten til domenenavnet og som setter spillereglene for innholdet og bestemmer hva domenenavnet skal brukes til. Hele 81 prosent av virksomhetene oppgir at domenenavnet er viktig for profilering av virksomheten eller av tjenester eller produkter de tilbyr 6.

Solid tillit til det norske toppdomenet

Alle domenenavn fungerer på samme måte rent teknisk, uavhengig av hvilket toppdomene de er registrert under. Valg av toppdomene er dermed primært et spørsmål om hvilken identitet en virksomhet ønsker å bli assosiert med, og hvilket «nabolag» de blir en del av – det vil si hvilke andre domenenavn som befinner seg under toppdomenet, og hva de brukes til. Det norske toppdomenet .no er godt kjent i det norske markedet og oppfattes som et kvalitetsdomene 7. Dette gir i neste omgang verdi til alle norske domenenavn, som for eksempel vises ved at folk under ellers like forhold foretrekker å handle fra en virksomhet med et norsk domenenavn 8.

En av faktorene som påvirker hva slags nabolag som vokser frem under et toppdomene, er hvilke krav som stilles til de som vil skaffe seg domenenavn. Alle som vil ha et norsk domenenavn, må identifisere hvem de er ved enten et organisasjonsnummer i Enhetsregisteret eller et fødselsnummer i Folkeregisteret. Dette betyr at det står en reell, ansvarlig virksomhet eller person bak alle norske domenenavn, og at virksomheten eller personen har en form for tilknytning til Norge.

Det er solid støtte blant norske virksomheter og i befolkningen generelt for disse kravene. Støtten har økt, og i 2021 sier 82 prosent av virksomhetene seg helt enig i kravet om identifisering 9.

I Norge har vi i tillegg valgt å sette en grense for hvor mange domenenavn hver abonnent kan ha. Hensikten er å sikre at det finnes gode navn også til dem som kommer til senere. I tillegg fungerer en slik grense som et hinder for dem som ønsker å registrere store mengder bruk-og-kast-domener for å spre spam eller virus. Kravene betyr selvsagt ikke at man kan stole på alt som kommer fra et norsk domenenavn, men de er med på å gjøre .no til et godt nabolag.

Økt digitalisering av samfunnet bringer med seg nye trusler. Når flere enn normalt velger å handle på nettet, øker også risikoen for å bli lurt av falske nettbutikker, og svindelmetodene der noen utgir seg for å være en offentlig myndighet, banken din eller Posten, blir stadig mer sofistikerte. Samtidig viser en undersøkelse fra Norsk senter for informasjonssikring tegn til økende bevissthet rundt digital sikkerhet i befolkningen. Blant annet oppgir litt flere nordmenn enn tidligere at de sjekker at en nettside eller en e-post er trygg før de tar den i bruk 10.

Norid driver en oppslagstjeneste der publikum kan slå opp et domenenavn og få informasjon om abonnenten og hvem som kan kontaktes. Oppslagstjenesten styrker tilliten til norske domenenavn, blant annet fordi enhver kan sjekke hvem som er ansvarlig for domenenavnet til en nettbutikk før de handler. Hvis det er en virksomhet, oppgis navn og organisasjonsnummer. Hvis domenenavnet er registrert av en privatperson, er opplysningene skjermet av personvernhensyn. Det er likevel mulig å kontakte abonnenten.

Selv om brukerne kan ta sine forholdsregler, er det et viktig prinsipp at det er abonnenten som er ansvarlig for hva et domenenavn brukes til 11. Norid driver ikke kontroll av innhold på nettsteder og har ikke mandat til selv å reagere overfor innhold eller annen bruk som kan se ut til å bryte loven. Hvis et domenenavn blir brukt til ulovlig aktivitet, er det i utgangspunktet opp til politiet, påtalemyndigheten og eventuelle andre myndigheter å forfølge dette 12. Kravet om at abonnenter må finnes i Enhetsregisteret eller Folkeregisteret hvis de skal ha et norsk domenenavn, gjør det imidlertid enklere for myndighetene å rette tiltakene mot den ansvarlige. Det forekommer at en abonnent lar andre bruke domenenavnet sitt. Det er imidlertid abonnenten som holdes strafferettslig ansvarlig for bruken 13.

Sosiale medier skårer lavt på tillit

Fra å være et marginalt fenomen har sosiale medier utviklet seg til å bli en sterk utfordrer til etablerte medier, og svært mange bruker disse kanalene daglig. Nest etter eget nettsted er Facebook den hyppigst brukte kommunikasjonskanalen for norske virksomheter.

Den enorme utbredelsen av sosiale medier står imidlertid i sterk kontrast til den tilliten folk har til disse kanalene som informasjonskilde. Så mye som én av tre har oppgitt at de har lav eller svært lav tillit til Facebook, mens rundt én av fire sier det samme om Snapchat og Instagram 14.

Tilliten er enda lavere når det gjelder sosiale mediers behandling av personopplysninger. Det er alminnelig kjent at opplysninger om alt vi foretar oss på nettet, og spesielt hvordan vi bruker sosiale medier, blir samlet inn i stor skala for å gi oss tilpasset innhold og reklame. Dersom en virksomhet oppretter en side hos en av sosiale medie-plattformene, vil det som regel medføre en ganske omfattende behandling av personopplysninger. I Datatilsynets Personvernundersøkelse fra 2019/2020 svarer bare ti prosent at de har tillit til hvordan sosiale medier oppbevarer og bruker personopplysninger, en markant reduksjon fra tidligere år 15.

Tilliten til sosiale nettsteder har falt med fem prosentpoeng siden 2014. Det lave tillitsnivået har trolig flere årsaker. Først og fremst har vi de siste årene sett at de store, amerikanske teknologiselskapene har blitt konfrontert og stilt til veggs av blant annet politikere, presse og interesseorganisasjoner i mye større grad enn tidligere. Flere og flere får øynene opp for den enorme makten et knippe Silicon Valley-selskap besitter, en makt de har oppnådd ved å samle inn mest mulig informasjon om flest mulig og selge annonseplass basert på denne informasjonen.

Personvernundersøkelsen 2019/2020

I slutten av 2021 ble dette spørsmålet enda mer aktuelt, etter at Datatilsynet gjorde en vurdering av personvernkonsekvensene av å opprette en Facebook-side for egen virksomhet. De konkluderte med at det innebærer for høy risiko for rettigheter og friheter til de som besøker siden uten at Datatilsynet som eier av siden kan iverksette tilstrekkelige tiltak for å redusere risikoen 16.

Datatilsynets beslutning er kun tatt på egne vegne, og betyr ikke at det er forbudt for andre virksomheter å bruke Facebook. Det er imidlertid en påminnelse om at virksomheter må vurdere risikoen sett i lys av den felles europeiske lovgivningen om personvern (GDPR). 21 offentlige etater er i ferd med å gjøre en slik vurdering 17 og Teknologirådet har avviklet Facebook-siden sin 18. Problemstillingen er selvsagt like aktuell for private virksomheter. Norid har også gjort en slik vurdering og konkludert med at nytten av vår Facebook-side ikke oppveier risikoen for oss og våre besøkende. Vi har derfor avviklet siden.

Det blir interessant å se om disse personvernutfordringene vil ha noen konsekvenser for hvordan Facebook og andre tilbydere av sosiale medier velger å tilby tjenestene sine til europeiske virksomheter og brukere fremover.

Les mer i veilederen «Til stede på nettet – hvor og hvordan»