Ved inngangen til 2010 pågår fortsatt drakampen om Internett for fullt, og den pågår på flere fronter. På den ene siden skjer det en demokratisering ved at Internett blir tilgjengelig for flere, noe som også vil gi større kommersielle muligheter. På den annen side avtegner det seg et mangfold som vil bety utfordringer for alle nettbrukere.
Hele det siste året har diskusjonen om frislippet av toppdomener vært et hett tema på den internasjonale internettagendaen. Allerede i 2008 ble det vedtatt at det skulle åpnes for å registrere hva som helst bak dotten, det vil si .firmanavn, .kaffe eller .hvasomhelst. Men det viste seg at det var vanskelig å oppnå internasjonal enighet om hvordan dette skal skje og hvilke regler som skal gjelde, så diskusjonen er ennå ikke avsluttet.
.hvasomhelst på alle språk
Jeg skal komme tilbake til hvilke konsekvenser denne grunnleggende endringen i adressesystemet vil få, men vil først nevne den andre store endringen som skjer, og som uten tvil er den største tekniske og politiske endringen i Internetts historie. Det er nemlig åpnet for å registrere toppdomener med andre tegn enn de latinske. Verden har i dag rundt 1,7 milliarder internettbrukere, og mer enn halvparten av disse må skrive med et alfabet som ikke representerer morsmålet deres. I tillegg er rundt 75 prosent av verdens befolkning ikke på Internett, og mangel på forståelige adresser er en vesentlig årsak til dette.
Disse to endringene kunne ha vært gjennomført uavhengig av hverandre, men de påvirker hverandre og forsterker utfordringene.
Grunnleggende politisk endring
Hvilken betydning har så dette for norske nettbrukere og for oss som driver det norske toppdomenet? Og har vi ansvar for det skjer på den globale arena? Svaret på det siste er et ubetinget ja, men først litt om hvordan adressesystemet på Internett er bygget opp.
Fram til nå har internettadresser vært organisert i to grupper av toppdomener. På den ene siden har vi de nasjonale toppdomenene som .no og .se. Her bestemmes reglene for blant annet tildeling av domenenavn nasjonalt, og myndighetene i det enkelte land spiller en mer eller mindre aktiv rolle i driften av toppdomenet. På den andre siden har vi en del generelle toppdomener som .com og .org, der reglene utformes av den internasjonale internettorganisasjonen ICANN. Disse toppdomenene er som oftest kommersielle og ligger utenfor nasjonale myndigheters kontroll.
Nye toppdomener av typen .hvasomhelst er foreslått organisert i den siste gruppa, som altså ligger utenfor nasjonale myndigheters innflytelse. Dette er forsåvidt greit hvis vi snakker om en bedrift eller et varemerke. Problemet oppstår hvis det nye toppdomenet heter .norge eller bare .nor, eller hvis det heter .norway eller .norwegen eller har andre betegnelser som kan gi inntrykk av at det er under nasjonal styring. Norid og norske myndigheter er klare på at slike betegnelser ikke bør kunne registreres av hvem som helst, og at det må være det enkelte land som setter reglene for bruken av slike toppdomener.
Dette problemet forsterkes av at det nå er innført ikke-latinske tegn i domenenavn, for hvordan skal vi kunne avdekke at noen registrerer .norge med kinesiske, kyrilliske eller arabiske tegn?
Hva er problemet?
Men spiller det noen rolle hvem som lager reglene og trekker i trådene så lenge domenenavnet fungerer? Kartlegging viser at det er store forskjeller mellom ulike toppdomener når det gjelder sikker bruk av websider, og forklaringen er i hovedsak knyttet til regelverket og måten toppdomenet drives på. Den som skal skaffe seg et domenenavn er opptatt av å velge et solid toppdomene, og med tusenvis å velge i, blir det ikke så enkelt å skille skitt og kanel. Har du valgt .hvasomhelst og de som driver det går konkurs, er det ikke mulig å bare flytte domenenavnet til .no eller andre.
Viktig å følge med
De fleste tenker kanskje ikke så mye på hva som kommer fram i adressefeltet i nettleseren, men i framtida kan det bli både nyttig og nødvendig å følge med der. Se for deg at du skal finne nettsiden til Microsoft i Norge. I dag ville du trolig ha forsøkt med microsoft.no i adressefeltet og regnet med å komme til riktig adresse, og selv om Microsoft omdirigerer deg til microsoft.com, vil du antakelig stole på at du har kommet dit du hadde tenkt deg. I framtida kan det bli slik at Microsoft får sitt eget toppdomene, .microsoft. Det kan også bli slik at domenenavnet er skrevet med tegn som du ikke greier å lese, eller at det er skrevet med tegn som ser ut som lesbare latinske tegn, men som er skrevet i et annet alfabet og dermed betyr noe annet. Det skal ikke så mye fantasi til for å se at folk med uærlige hensikter kan utnytte slike forvekslingsmuligheter.
Demokratisering av Internett
Men det er viktig å understreke at innføringen av andre alfabeter er et meget viktig skritt for demokratisering av Internett. Sett fra et vestlig ståsted har Internett alltid vært globalt tilgjengelig, men det er først nå "world wide web" faktisk blir en realitet. For eksempel er det mer enn 300 millioner arabisktalende i verden, mens mindre enn én prosent av innholdet på Internett er på arabisk. Afrika har alene 2000 språk som snakkes av mer enn en milliard mennesker, og også i Europa er flere språk basert på ikke-latinske tegn, som gresk og russisk. Det trengs 100 000 tegn for å representere verdens skriftspråk, som anslås til 7000. Bare 100 av disse språkene kan representeres med de 26 latinske tegnene.
Etter vedtaket i ICANN i fjor høst er mer enn 20 ikke-latinske språk allerede tillatt, deriblant arabisk, kinesisk og indisk. ICANN forventer 50 nye toppdomener umiddelbart som følge av dette, og det er anslått at innføringen vil gi 325 millioner nye internettbrukere, et antall som ventes å øke voldsomt hvert år framover. Med denne endringen vil store folkegrupper i verden få muligheten til å delta i informasjonssamfunnet.
Russland først ute
Aller først ute var Russland med sin søknad om å registrere landnavnet med kyrilliske tegn, og Egypt og Kina fulgte på. - Internett har lært seg arabisk, hevdet Egypts kommunikasjonsminister Tarek Kamel da vedtaket var et faktum og Egypt søkte om få registrere ".egypt" på arabisk.
Norge i det store bildet
Noen lurer på hvem som sitter i styret for Internett, men faktum er at et slikt styre ikke finnes. Styringen skjer gjennom forhandlinger og beslutninger i mange overnasjonale fora og organer, med mange ulike aktører med ulike interesser.
I bunnen ligger nettlinjer, maskinvare og protokoller, som må bygge på felles standarder for å kunne kommunisere. I tillegg er adressesystemet helt avgjørende for at nettet skal fungere for vanlige brukere. Også her må det standardisering til, og også her er det ulike aktører og interesser: myndigheter, næringsliv, forskere og de som holder styr på domenenavnsystemet lokalt og globalt.
Her kommer Norid og norske myndigheter inn som én av mange bidragsytere. Selv om Norge er et lite land, viser det seg at vi kan påvirke viktige prosesser ved å delta aktivt, sørge for et godt kunnskapsgrunnlag og spille på lag med myndighetene.
Nye toppdomener og en reell internasjonalisering av Internett innebærer store muligheter for enkeltmennesker, myndigheter, næringsliv og andre samfunnsaktører. Men endringene innebærer også risiko, både for profesjonelle aktører og for deg og meg som vanlige nettbrukere.
Med dette ønsker jeg abonnenter og andre interesserte et godt og interessant nytt år. Pass på hvor du går på nettet og følg godt med :-)
Hilde M. Thunem
daglig leder