Domenekonflikter i rettssystemet

Slik er adressesystemet bygget opp

For en internettbruker er det tjenestene som kjøres på den tekniske infrastrukturen, som gir verdi. De mest kjente tjenestene er nettsider og e-post, men det er også mulig å koble opp telefonsamtaler over nettet, laste ned filer, logge seg inn på ulike databaser og annet.

Så hvordan finner vi frem til disse tjenestene? Alle datamaskiner som er koblet til internett, har en egen IP-adresse som består av en lang tallrekke. Det er mulig å bruke denne adressen til å koble seg direkte til en maskin, men for at vi skal slippe å huske tallrekken, knytter domenenavnsystemet (DNS) IP-adressen til unike domenenavn.

Et norsk domenenavn slutter på .no. Formen blir domenetmitt.no, der domenetmitt er det domenenavnet abonnenten velger seg. Hvis domenenavnet har tjenester som nettsider og e-post knyttet til seg, kan nettadressen være www.domenetmitt.no, og en typisk e-postadresse kan ha formen fornavn.etternavn@domenetmitt.no eller post@domenetmitt.no.

Et domenenavn kan være registrert uten at det er tjenester knyttet til det. Det er et krav at norske domenenavn skal fungere teknisk, men de trenger ikke å ha innhold i form av for eksempel nettsider eller e-postadresser.

Et domenenavn er alltid unikt. regjeringen.no og regjeringa.no er for eksempel to forskjellige domenenavn siden stavemåten er ulik. Dette gjelder selv om de to navnene betyr det samme, er registrert av samme organisasjon og peker til den samme IP-adressen.

Organisering av domenenavnsystemet

Domenenavnsystemet er bygget opp som et hierarki og kan sammenlignes med et rotsystem. Det øverste nivået kalles ofte DNS-roten eller bare roten.

Toppdomenene er det øverste nivået under roten. Det finnes to typer toppdomener. Den ene typen er landkodene, som for eksempel .no (Norge) og .se (Sverige). Her fastsettes regelverket i det enkelte land. Den andre typen er de generiske toppdomenene, som .com, .org og .shop. Her fastsettes regelverket av internasjonale aktører.

På nivået under toppdomenene ligger det som vi vanligvis tenker på som domenenavn, slik som uio.no for Universitetet i Oslo. Noen toppdomener har også egne kategoridomener på dette nivået. Dette er domener som er satt opp for bestemte grupper, for eksempel dep.no, som er kategoridomene for alle departementene i Norge, eller idrett.no for norske idrettsorganisasjoner. På nivået under finnes underdomener, som for eksempel minestudier.uio.no, og navn på maskiner, for eksempel stream-prod02.uio.no.

Rotstrukturen gjenspeiler også ansvarsforholdene. Det er egne aktører som har ansvar for ”rotskuddene” på hvert nivå. Ulike registreringsenheter administrerer regelverket og driver den sentrale databasen for hvert enkelt toppdomene. For den norske landkoden er dette Norid AS. Den som har registrert domenenavnet (abonnenten) kan selv velge å etablere underdomener.

Hver enkelt aktør kan bare påvirke rotskudd rett under seg i hierarkiet. Det betyr at Norid ikke kan påvirke for eksempel .com-domenet eller domenenavn registrert under dette toppdomenet.

Hva skjer når et domenenavn blir slått opp?

Hvert domenenavn har et sett med maskiner som besvarer spørsmål om adresser under navnet. Disse maskinene kalles navnetjenere. Stort sett er kommunikasjonen med disse maskinene usynlig for brukeren.

Videoen under illustrerer hvordan domenenavnsystemet virker.

Hvem som har ansvar for hva

Vi snakker her om norske domenenavn, som er domenenavn som slutter på .no. Alle domenenavn direkte under toppdomenet er registrert i Norids database. Per september 2017 er antallet i underkant av 740 000. Vi behandler månedlig rundt 10 000–12 000 søknader om nye domenenavn.

Rammeverk

Det norske toppdomenet administreres i overensstemmelse med nasjonal regulering, jf. ekomloven § 7-1 1, og den norske domeneforskriften 2. Forskriften setter rammene 3 for Norids utforming og endring 4 av tildelingsreglene (regelverket for .no 5).

Den norske registreringstjenesten har vært fullstendig automatisert i mange år. Dette effektiviserer prosessen og møter brukernes behov for rask behandling av søknadene. Før registrering avgir søkeren en egenerklæring 6 der han bekrefter at han ikke krenker andres rettigheter, og at han tar ansvaret for følgene av registrering og bruk av det domenenavnet han velger. Det er ingen forkontroll av dette. Rettighetsbrudd og andre konflikter behandles i ettertid, enten av Domeneklagenemnda eller i rettssystemet.

Aktører, roller og ansvar

Et domenenavn oppstår idet Norid tildeler et abonnement på domenenavnet til en organisasjon eller en privatperson. Abonnenten får en bruksrett til domenenavnet så lenge abonnementet gjelder, normalt til vedkommende selv avslutter det.

Forholdet mellom abonnent, domeneforhandler og Norid er regulert gjennom privatrettslige avtaler. Regelverket for .no er både en kontrakt mellom Norid og abonnenten og mellom Norid og forhandleren. I tillegg har Norid en egen kontrakt 7 med forhandlerleddet. Rettigheter og plikter i henhold til regelverket for .no hviler alltid på abonnenten. Det gjelder også i tilfeller der abonnenten har gitt en tredjepart anledning til å bruke domenenavnet eller opprette underdomener.

Abonnenten er ansvarlig for hva abonnementet brukes til. Norid driver ingen kontroll med innhold på nettsteder og har heller ikke noe mandat til å reagere overfor nettsteder som kan se ut til å bryte loven; det er det opp til politiet og rettsvesenet å gjøre 8.

Når det oppstår en konflikt

Når det gjelder tjenester under domenenavn og innhold på nettsider, gjelder norsk lov på vanlig måte. Abonnenten har det hele og fulle ansvaret for bruken av domenenavnet. Det er abonnenten som avgjør om det skal knyttes tjenester til domenenavnet og hvilke tjenester hen ønsker å tilby. Det kan være tjenester hen velger å sette opp selv i egen organisasjon og på egne maskiner, eller hen kan kjøpe produkter fra en internettleverandør eller andre tilbydere. Innholdsmessig kan tjenestene variere, fra statiske nettsider til nettsteder med filer for nedlasting, online-spill, blogger, portalsider som altinn.no og en rekke andre.

Det finnes to typer konflikter der domenenavn kan være involvert: Konflikter der selve domenenavnet er stridens kjerne, og konflikter der domenenavnet blir involvert fordi det leder til innhold det står strid om. Norid er normalt ikke en part i disse konfliktene og trenger heller ikke å være det for å kunne gjennomføre eventuelle tiltak.

Tiltak i en konflikt om domenenavnet

Tvister om rettigheter til domenenavn kan bringes inn for retten. For norske domenenavn fungerer i tillegg Domeneklagenemnda som et raskt, billig og enkelt alternativ i åpenbare konfliktsaker.

Domeneklagenemnda kan beslutte at et domenenavn skal overføres til en ny abonnent, eller at det skal slettes. Abonnenten forplikter seg i kontrakten med Norid til å delta i klageprosessen og være bundet av nemndas avgjørelse. Hvis en av partene er misfornøyd med avgjørelsen, kan tvisten fremmes for domstolen. En avgjørelse fra Domeneklagenemnda binder ikke retten i en eventuell videre prosess.

Tiltak i en konflikt om innhold eller tjenester

Den eneste effektive metoden for å gjøre en ulovlig tjeneste helt utilgjengelig uten skadevirkninger for andre, er at innholdet fjernes eller selve tjenesten stenges. Dette kan bare gjøres lokalt på de maskinene der tjenesten kjøres. Derfor er det alltid er mest effektivt å sette inn tiltak direkte mot abonnenten selv eller å kontakte tjenesteleverandøren.

1. Tiltak mot abonnenten
Det naturlige startstedet i en konflikt om innhold eller tjenester på internett er hos abonnenten. En del konflikter løses ved at abonnenten frivillig fjerner innholdet eller stopper den omstridte tjenesten.

Hvis dette ikke fører frem, er rettssystemet et alternativ for å pålegge abonnenten å stoppe tjenesten.

2. Kontakte tjenesteleverandøren
Dersom det ikke er mulig å få tak i abonnenten, vil neste trinn være å kontakte tjenesteleverandøren. I mange tilfeller kan dette være internettleverandøren.

De fleste norske internettleverandører har retningslinjer for å stoppe egne kunder i å misbruke leverandørens ressurser. Den enkelte leverandør vurderer i hver enkelt sak om de har anledning til å stenge tjenesten på bakgrunn av kontrakten med kunden eller med hjemmel i ekomloven, eller om de må ha en rettslig beslutning for å kunne reagere.

3. Slette domenenavnet knyttet til innholdet eller tjenesten
Hvis tiltak mot abonnenten eller tjenesteleverandøren ikke fører frem, for eksempel fordi tjenesten drives av en leverandør utenfor landets grenser, kan sletting av domenenavnet være siste utvei. Sletting av domenenavnet vil ikke fjerne den ulovlige tjenesten, men kan redusere skadevirkningene ved at den blir mindre tilgjengelig.

Noen ganger er det ikke mulig å få tak i verken abonnenten eller tjenesteleverandøren. I slike tilfeller kan registreringsenheten for det aktuelle toppdomenet kontaktes om sletting. De forskjellige toppdomenene stiller ulike krav til hva som må til for at et domenenavn skal kunne slettes.

En sletting innebærer at domenenavnet fjernes fra domenenavnsystemet. Det betyr at du ikke lenger får IP-adressen til tjenesten når du slår opp domenenavnet, men i stedet en feilmelding om at domenenavnet ikke finnes. Slettingen rammer alle tjenestene under domenenavnet og alle underdomener som er tilknyttet dette. Likevel er ikke innholdet borte. Tjenesten eksisterer fremdeles, men den vil være vesentlig mindre tilgjengelig fordi de fleste nettbrukere ikke kjenner IP-adressen og dermed ikke kan komme frem til innholdet.

Det er få domenenavn som har så mange brukere og tjenester som i eksempelet over. Problemet er at det bare er abonnenten selv som kan vite hvor mange e-postadresser, nettsider og andre tjenester som ligger under et domenenavn. En etterforsker vil ved nærmere undersøkelser rundt abonnentens virksomhet likevel kunne få informasjon om hvor sannsynlig det er at uskyldige tredjeparter også benytter tjenester knyttet til domenenavnet.

Det er for øvrig flere måter å nå en tjeneste på via IP-adressen. En enkel måte er å lenke direkte til en IP-adresse uten å gå veien om domenenavnsystemet, noe som utnyttes av de som driver med søppelpost (spam). Det er også mulig å sette opp flere domenenavn som peker til den samme tjenesten, for eksempel under forskjellige toppdomener. Hvis ett domenenavn slettes, kan de andre brukes for oppslag på vanlig måte. Det betyr at det ulovlige innholdet fremdeles kan være tilgjengelig, for eksempel via et .com-domene, også etter at det norske domenenavnet er slettet.

Videoen under viser mer om konflikter om domenenavn og innhold på nettet.

Aktuelle tiltak i våre systemer

Enten det dreier seg om en rettighetskonflikt eller en konflikt om ulovlige tjenester, skjer de fleste tiltakene utenfor Norids systemer. Det kan likevel være nyttig å ha en oversikt over hvilke tiltak det er mulig for oss å gjennomføre med et domenenavn i våre egne systemer.

Frivillige tiltak

En domeneabonnent kan selv frivillig be om å få utført en rekke handlinger i våre systemer på sitt domenenavn. I de tilfellene der partene blir enige, er dette en rask og effektiv måte å løse en konflikt på.

Tvungne tiltak mot abonnenten

Alle handlingene som en abonnent kan gjøre frivillig med abonnementet, kan også pålegges eller forbys som en del av et tvungent tiltak rettet mot abonnenten.

Vi krever at det fremlegges en skriftlig beslutning fra retten eller påtalemyndigheten for at vi skal kunne sette inn tvungne tiltak mot abonnenten. Det er viktig å merke seg at det ikke er nødvendig å trekke Norid inn som part i konflikten i disse tilfellene. Den skriftlige beslutningen rettes mot abonnenten, og i henhold til avtalen mellom oss og abonnenten kan vi så gjennomføre operasjonen. Dette forutsetter at vi er blitt gjort kjent med beslutningen, og at beslutningen er utformet slik at operasjonen kan gjennomføres i våre systemer.

De tvungne tiltakene kan deles i tiltak som gjelder mens konflikten pågår, og tiltak som trer i kraft idet konflikten avsluttes.

Mens konflikten pågår kan vi

• suspendere domenenavnet til konflikten er avsluttet
• begrense abonnentens råderett over domenenavnet, for eksempel forby sletting, overføring eller andre endringer, mens konflikten pågår
• overdra råderetten over domenenavnet til noen andre inntil konflikten er avsluttet. Dette kan være aktuelt i straffesaker

Merk at et forbud mot å endre forhandler eller navnetjener er mer problematisk. Både forhandleren og leverandøren av navnetjenesten kan være tredjeparter som ikke er en del av konflikten, og som kan ha et legitimt ønske om å ikke ha abonnenten som kunde lenger.

Det påløper en årlig abonnementsavgift for domenenavn. De fleste registreringsenheter, inkludert Norid, sletter domenenavn automatisk hvis abonnementsavgiften ikke blir betalt. Ved suspensjon eller forbud mot sletting, må det samtidig tas stilling til om det er abonnenten eller motparten som skal pålegges å betale abonnementsavgiften hvis den skulle forfalle til betaling mens konflikten pågår.

Etter konflikten er avsluttet kan vi

• overføre domenenavnet til en ny abonnent
• slette domenenavnet

Det er viktig å merke seg at sletting av et abonnement ikke hindrer abonnenten i å registrere domenenavnet på nytt. Det er ikke mulig å sperre enkelte søkere fra å registrere bestemte domenenavn med våre automatiske systemer.

Sivile saker
Rettsvesenet kan behandle domenekonflikter på linje med andre konflikter, også om saken har vært behandlet i Domeneklagenemnda. For å oppfylle kravene om rask og billig behandling og samtidig ivareta rettsikkerheten, foregår nemndas behandling innenfor klart avgrensede rammer. Når en tvist fremmes for domstolen, settes imidlertid nemndas avgjørelse til side til fordel for en helt ny tvistebehandling. Her kan argumenter og grunnlag som ikke ble brukt i nemndssaken trekkes inn. Nemndas avgjørelse kan fungere som en ekspertuttalelse, men legger ingen føringer for hvilke momenter domstolen skal legge vekt på.

I sivile saker kommer tiltak mens konflikten pågår vanligvis som en midlertidig forføyning, mens tiltak etter avsluttet konflikt kommer i en dom eller endelig rettsavgjørelse.

Når det foreligger en rettskraftig avgjørelse, gir regelverket hjemmel for at Norid kan overføre eller slette et domenenavn eller gjennomføre andre tiltak uten abonnentens samtykke. Forutsetningen er at påstandene i avgjørelsen er formulert slik at de kan gjennomføres uten å komme i konflikt med avtalen mellom oss og abonnenten eller regelverket for øvrig.

Straffesaker
I henhold til straffeprosessloven (strpl.) § 203 kan ting som antas å ha betydning som bevis, beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger. Det samme gjelder ting som antas å kunne inndras eller kreves utlevert av fornærmede. Høyesterett har avgjort at domenenavn anses som en ting i denne sammenheng og dermed kan beslaglegges 9. Påtalemyndigheten har primærkompetanse til å beslutte beslag etter strpl. § 205 hvis ”besitter ikke vil utlevere frivillig”. Enhver som rammes av beslaget, kan imidlertid kreve beslutningen om beslag bragt inn for retten, jf. strpl. § 208.

For domenenavn er det abonnementet som beslaglegges ved at politiet overtar råderetten over det til saken er avgjort. Norid er ikke part i slike saker, men fordi det er vi som driver registeret, må vi registrere at råderetten for abonnementet er flyttet. Beslaget rettes mot abonnenten, og påtalemyndighetens beslutning sendes skriftlig til oss. Deretter overføres abonnementet, og politiet blir stående som abonnent med de rettigheter og plikter det innebærer.

Mens domenenavnet er beslaglagt, står politiet ansvarlig for at abonnementet opprettholdes slik at det i sin tur kan tilbakeføres, og politiet må betale for flytting av domeneabonnementet og andre avgifter som måtte påløpe.

Beslag gjelder til det blir frafalt eller hevet på annen måte. Når beslaget opphører, skal politiet overføre abonnementet til den opprinnelige abonnenten eller noen denne peker ut. Dette gjøres i henhold til vanlige rutiner for overføring av domeneabonnement.

I en straffesak vil beslag av domenenavn kunne ende med en dom om inndragning som det endelige tvangstiltaket. Siden abonnenten ikke eier domenet, men bare abonnerer på det, vil inndragning av domenenavn i praksis måtte fungere på en annen måte enn det gjør for en eiendel. Abonnementet har blitt brukt til å tilby en adresse for en ulovlig tjeneste, men domenenavnet i seg selv er ikke ulovlig. På samme måte som for telefonnummer er det bruksretten til domenenavnet som inndras, ikke selve domenenavnet. Når abonnementet slettes, blir domenenavnet igjen en del av den totale domeneressursen som Norid forvalter.

Domenenavn er en begrenset ressurs, og det er viktig at så mye som mulig av ressursen er tilgjengelig for dem som ønsker seg domenenavn. Samtidig er det behov for å beskytte en uvitende tredjepart mot den belastningen det kan være å registrere et domenenavn som nylig har vært involvert i en straffesak. Vår rutine er derfor å sette domenenavnet i karantene en viss tid før det gjøres tilgjengelig for andre.