Faller Norids tjenester inn under DSA?

Hva slags tjenester reguleres av DSA?

DSA regulerer såkalte mellomliggende tjenester. For at noe skal anses som en mellomliggende tjeneste, må det være en informasjonssamfunnstjeneste (definert i EU-direktiv 2015/1535) og i tillegg falle inn under en av disse kategoriene:

• mere conduit (for eksempel internettilgangstjenester)
• caching (mellomlagringstjenester)
• hosting (vertstjenester)

Felles for de tre kategoriene av mellomliggende tjenester er at de er involvert i å transportere «informasjon gitt av mottakeren av tjenesten» over internett. Hva som ligger i dette, er ikke definert i DSA, men formålet til forordningen og konteksten der uttrykket brukes, tilsier at det dreier seg om informasjon som har et meningsinnhold, og hvor meningsinnholdet potensielt kan være tilknyttet for eksempel ulovlige aktiviteter eller ulovlig innhold. Kategorien «mere conduit» omfatter også tjenester som går ut på å tilby tilgang til et kommunikasjonsnettverk, slik som internettilgangstjenester.

For å finne ut om en tjeneste faller innenfor eller utenfor virkeområdet til DSA, må hver aktør gjøre en konkret vurdering av de tekniske funksjonalitetene til tjenestene deres. Vurderingene kan endre seg over tid 1.

Les mer om Digital Services Act på regjeringens nettside eller Nkoms nettside.

Mange ulike aktører er involvert i å gjøre innhold på internett tilgjengelig for brukeren

Innhold gjøres tilgjengelig på nettet ved at en innholdsleverandør laster det opp på en server som er koblet til internett. En innholdsleverandør kan bruke sin egen infrastruktur for å gjøre innholdet tilgjengelig eller benytte seg av en vertstjenesteleverandør som tilbyr lagring og publisering av innholdet på sine servere.

Når en bruker besøker en nettside, sendes innholdet på nettsiden fra serveren som innholdet ligger lagret på, til brukeren via internett. Nettilknytningen tilbys av en internettilbyder. Vanligvis vil flere internettilbydere være involvert i å transportere innholdet fra serveren det er lagret på, til brukeren. Internettilbyderne har ikke oversikt over det konkrete innholdet som sendes over nettet, og skal kun sørge for at informasjonen sendes og mottas av rett bruker.

Mange ulike aktører er involvert i å gjøre innholde tilgjengelig for brukeren

Veien til riktig adresse: domenenavnsystemet

For å få tilgang til innhold eller andre tjenester på internett må maskinen til brukeren kjenne til IP-adressen til den serveren hvor innholdet er lagret eller tjenesten tilbys. Denne adressen hentes ut ved oppslag i det globale domenenavnsystemet (DNS).

Hvert domenenavn har et sett med maskiner som besvarer spørsmål om adresser under domenenavnet. Disse maskinene kalles navnetjenere. Det er navnetjenerne for de enkelte domenenavnene som formidler informasjonen som gjør det mulig for brukerne å koble seg opp mot servere som tilbyr innhold eller tjenester over internett.

Informasjon om hvilke navnetjenere som er knyttet til et domenenavn, slås opp hos navnetjenerne til toppdomenet der domenenavnet er registrert. Det er Norid som tilbyr navnetjenesten for det norske landkodetoppdomenet .no. Vi er dermed en av flere aktører som sørger for at det er teknisk mulig å gjøre oppslag i det globale domenenavnsystemet.

IP-adressen til serveren med innhold hentes ved oppslag i domenenavnsystemet (DNS)

Les mer om domenenavnsystemet og hvordan det virker, og DNS sin rolle i tjenesteproduksjonen på internett.

Norids tjenester faller ikke inn under DSA

Norid er registerenheten for de norske landkodetoppdomenene .no (Norge), .sj (Svalbard og Jan Mayen) og .bv (Bouvetøya). Vi tildeler, administrerer og registrerer domenenavn under disse toppdomenene på grunnlag av overenskomst med den internasjonale forvalteren av toppdomener (ICANN/IANA) og innenfor rammene av gjeldende rett. Det er kun .no-domenet som er åpent for registreringer.

Norid forvalter navnetjenesten og registreringstjenesten for de norske toppdomenene. Registreringstjenesten behandler søknader om domenenavn under .no i tråd med gjeldende tildelingsregler og opprettholder et register over bruksrett til de ulike domenenavnene. Som beskrevet over blir informasjon om hvilke navnetjenere som er knyttet til et domenenavn, slått opp hos navnetjenerne Norid driver. Informasjonen som Norid mottar fra en tjenestemottaker i forbindelse med navnetjenesten og registreringstjenesten, er begrenset til tekniske data knyttet til domenenavnsystemet og data som er nødvendig for å opprette et domeneabonnement (navn og kontaktinformasjon på domeneabonnenten).

Oppslag i domenenavnsystemet skjer i forkant av at innholdet transporteres, og oppslaget resulterer kun i at brukerens maskin får kjennskap til IP-adressen til serveren der innholdet ligger. Hverken Norids navnetjenere eller navnetjenerne for det enkelte domenenavnet lagrer eller formidler selve innholdet. Norids rolle stopper altså der rollen til innholdsleverandører og andre tjenestetilbydere begynner.

Vi mener at tjenestene våre ikke utgjør informasjonssamfunnstjenester slik dette er definert i EU-direktiv 2015/1535. Hverken registreringstjenesten eller navnetjenesten overfører den typen meningsbærende informasjon som direktivet og DSA er ment å regulere, og det er også tvilsomt om tjenestene kan sies å oppfylle vilkåret om å «vanligvis ytes mot vederlag» fra mottakeren av tjenesten. Uansett faller tjenestene våre utenfor DSAs definisjoner av mere conduit-, caching- og hosting-tjenester. Tjenestene våre er dermed ikke mellomliggende tjenester i DSAs forstand og omfattes ikke av DSAs virkeområde.

Dette er også i tråd med gjeldende rettsoppfatning i Norge. Registerenheter anses ikke som leverandører av informasjonssamfunnstjenester i det norske e-handelsregelverket, hvor begrepet er definert med tilnærmet identisk ordlyd som i DSA 2.

Norid kontrollerer ikke innhold på internett

Norid driver ikke med kontroll av innhold på nettsider og har heller ikke myndighet til å gripe inn overfor nettsider med potensielt ulovlig innhold 3.

«Den likhet domenenavn har med andre formuesgoder som for eksempel varemerker, taler for at domenenavn kan beslaglegges. Til dette kommer behovet for å kunne sette et domenenavn ut av funksjon for å unngå at straffbare handlinger fortsetter. Norid driver ingen kontroll med innhold på nettsteder, og har heller ikke noe mandat til å reagere overfor nettsteder som kan se ut til å bryte loven; det er det opp til politiet og rettsvesenet å gjøre.»

HR-2009-01692-U, vist til i HR-2019-1743-A, vår understreking

Avgjørelser om å fjerne innhold, spesielt ved tiltak mot internettinfrastrukturen, krever en prosess som ivaretar rettssikkerheten til partene. I Norge er denne myndigheten lagt til politiet og påtalemyndigheten, som kan ta beslag i digitalt innhold eller domenenavn i henhold til straffeprosessloven § 203.

I tillegg har flere forbrukermyndigheter hjemmel til å beslutte fjerning av digitalt innhold. Hvis forbrukermyndighetene ønsker å rette tiltak mot domenenavn, er imidlertid behandlingen lagt til domstolene for å sikre at rettsikkerheten blir ivaretatt i disse sakene 4.

Les mer om ulovlig innhold på nettet og Norids veiledninger til myndigheter som kan rette tiltak mot domenenavn.

Domeneforhandlerne må selv vurdere om de tilbyr tjenester som er omfattet av DSA

I henhold til domeneforskriften 5 skal Norid overlate deler av registreringsprosessen til domene-forhandlere. Dette er selskaper som har inngått avtale med Norid om retten til å videreformidle domeneabonnement under .no-domenet. Domeneforhandlerne bistår selskaper og privatpersoner med å søke om domenenavn, og de administrerer domeneabonnementet på abonnentens vegne, for eksempel ved å forlenge eller avslutte det. De er et bindeledd mellom registerenheten og abonnenten og veileder abonnenten i hva som er nødvendig for å abonnere på et domenenavn.

Domeneforhandlerne konkurrerer om å tilby best mulig hjelp til abonnentene når det gjelder å bestille og opprettholde domeneabonnement hos Norid. Vi har ikke gjort en vurdering av den tekniske funksjonaliteten som hver enkelt forhandler bruker til å koble seg opp mot Norids registreringstjeneste, men vi har likevel vanskelig for å se hvordan gjennomføringen av oppgaver knyttet til rollen som domeneforhandler 6 kan falle inn under virkeområdet til DSA.

De fleste forhandlere tilbyr imidlertid kundene sine forskjellige tilleggstjenester knyttet til bruk av domenenavnet, blant annet webhotell, e-post og verktøy for å lage websider. Det betyr at selv om en aktør ikke omfattes av DSA på grunn av oppgavene den har som domeneforhandler, så kan den ha andre roller og tilby andre tjenester som omfattes. Telenor er et eksempel på en domeneforhandler som også er en internettilbyder og en vertstjenesteleverandør.