Domeneklagenemnda er ment som et raskt og rimelig alternativ til domstolene. Det er derfor ønskelig å utvise en viss varsomhet med hensyn til hvilke typer vedtak nemnda kan fatte. Nemnda må treffe avgjørelser innenfor det regelverket som gjelder for .no-domenet, og er begrenset til å avgjøre om et domenenavn skal slettes eller flyttes fra motparten til klager.
Nemnda kan ikke treffe avgjørelser om erstatning eller dekning av omkostninger for partene, da dette er mer komplekse spørsmål. Partene må i slike tilfeller trekke tvisten inn for domstolene. Nemnda kan heller ikke fatte en avgjørelse som medfører rettighetstap for andre parter enn de to som er involvert i klagen.
Spesielt for en klage på Norids avgjørelse, er at nemnda kan treffe en ny avgjørelse.
Klageforløpet i rettighetskonflikter
Flertallet av saker som nemnda har behandlet til nå, er klager på at registreringen eller bruken av et domenenavn medfører inngrep i klagers rettigheter. I disse sakene må klager dokumentere at han har rettigheter til et navn eller merke som er identisk med eller ligner domenenavnet, og at abonnentens registrering eller bruk av domenenavnet er foretatt i ond tro.
En klage mottas først av nemndas sekretariat, som samler inn grunnlaget for klagesaken fra partene, sjekker at både klage og tilsvar er inngitt på korrekt skjema, og ber om korreksjoner dersom klager eller abonnent ikke har fylt ut skjemaet i henhold til veiledningen. Norid fungerer i dag som nemndas sekretariat.
Deretter går saken til domeneklagenemnda. Dersom begge partene har bedt om det, foretas det megling. Hvis megling ikke foretas eller hvis meglingen ikke fører frem, går saken videre til behandling i nemnda. Avhengig av nemndas vurderinger, får saken et av tre resultat (se figuren).
Først vurderer domeneklagenemnda om formkravene til en klage er oppfylt. Dette er blant annet krav om at det er et .no-domene det klages på og det er registrert etter 1. oktober 2003, at korrekt skjema er brukt og utfylt i henhold til veiledning etc. Dersom nemnda fastslår at formkravene ikke er oppfylt og at klager dermed ikke er klageberettiget avvises klagen på formelt grunnlag (svart sti). Hvis alt er i orden, anses klager som klageberettiget og klagebehandlingen fortsetter (gul sti).
Nemnda går da videre til å vurdere om klager har rettigheter til domenenavnet det klages på. Dersom dette spørsmålet ikke kan avgjøres ut fra den dokumentasjonen som er gitt, avvises saken som for kompleks (svart sti). Dersom nemnda finner at dokumentasjonen er tilstrekkelig, men at klager ikke har dokumentert noen rettigheter til navnet, gis klager ikke medhold (rød sti). Hvis nemnda finner at klager har dokumentert rettigheter til navnet, fortsetter klagebehandlingen (gul sti).
Dersom nemnda har funnet at klager har dokumentert rettigheter til navnet, går man videre til å vurdere spørsmålet om abonnenten har registrert eller brukt navnet i ond tro. Her vurderes dokumentasjon både fra klager og fra abonnent. Dersom nemnda finner at de ikke kan avgjøre dette spørsmålet på grunnlag av den dokumentasjonen de har mottatt, avvises saken som for kompleks (svart sti). Dersom nemnda finner at den samlete dokumentasjonen viser at abonnenten har opptrådt i ond tro, gis klager medhold og domenenavnet overføres eller slettes i tråd med hva klager har bedt om (grønn sti). Dersom den samlede dokumentasjonen viser at abonnenten ikke har opptrådt i ond tro (for eksempel fordi abonnenten selv har rettigheter til navnet), gis klager ikke medhold (rød sti).