Rammene for regelverket for .no
Formålet med regelverket er å sikre at tildeling og administrasjon av domenenavn under .no skjer til allmennhetens beste og i samsvar med regulering og retningslinjer fra norske myndigheter.
Norid setter kriteriene for tildeling av domenenavn under .no i henhold til lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og domeneforskriften. Tildeling av domenenavn innebærer ikke utøvelse av offentlig myndighet.
De grunnleggende prinsippene i domeneforskriftens § 3 er at tildelingsreglene må
- sikre kostnadseffektivitet og høy teknisk kvalitet
- være ikke-diskriminerende
- ivareta åpenhet og forutberegnelighet
- ivareta interessene til internettbrukere, enkeltvis og som fellesskap
- ivareta nasjonale interesser
- ta hensyn til den internasjonale utviklingen på internettområdet
Dette er overordnede krav, noe som betyr at vi må veie de ulike hensynene opp mot hverandre når vi utformer og endrer tildelingsreglene. For eksempel veier hensynet om å sikre høy teknisk kvalitet på .no som helhet tyngre enn interessene til enkelte abonnenter som kunne ønsket seg et mindre robust oppsett for sine domenenavn.
I tillegg til å fastsette tildelingsregler skal Norid sørge for at det finnes en utenrettslig klagenemnd for behandling av enkelte typer klager knyttet til domenenavn. Vi fastsetter prosedyrer for domeneklagenemnda i tråd med prinsippene i domeneforskriftens § 7. .
Tildelingsreglene og klagereglene er en del av standardavtalen som Norid har inngått med de mer enn 300 000 domeneabonnentene som har ett eller flere norske domenenavn.
Slik gjør Norid endringer i regelverket for .no
En av oppgavene til Norid er å utvikle tildelingsreglene og klagereglene slik at de er tilpasset behovene i det norske samfunnet.
Enkelte endringer er irreversible. Det er for eksempel mye lettere å liberalisere et strengt regelverk enn å stramme inn et allerede liberalt regelverk. Før vi gjør vesentlige endringer i reglene, innhenter vi synspunkter fra myndighetenes og brukernes representanter. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fører tilsyn med at endringsprosessen vi bruker, oppfyller kravene i domeneforskriften.
Prosessen som er beskrevet under, gjelder regelverket for .no med vedlegg og ikke for andre dokumenter som inngår i vårt daglige arbeid som registerenhet. Vi kan fravike prosessen i tilfeller der det er nødvendig med en umiddelbar endring av regelverket for å ivareta toppdomenets stabilitet og sikkerhet (force majeure).
Den gjeldende endringsprosessen for regelverket består av seks trinn:
- avdekke et behov for endring
- analysere behovet og utarbeide forslag til løsninger
- innhente synspunkter fra samfunnet
- vedta en eventuell endring
- informere om endringen
- iverksette endringen
1. Avdekke et behov for endring
Det første trinnet er å avdekke om det er et behov for å endre tildelingsreglene eller klagereglene. Det gjør vi først og fremst gjennom å se på hvordan regelverket fungerer i praksis, og gjennom å få innspill utenfra.
Fungerer regelverket i praksis?
Norid bruker tildelingsreglene i det daglige og har dermed god mulighet til å se hvordan de fungerer i praksis. Vi er ofte de første som oppdager at enkelte regler må endres fordi de viser seg å være vanskelige å iverksette, vanskelige å håndheve, formulert på en måte som fører til misforståelser, ikke er i samsvar med andre deler av regelverket og så videre. I tillegg kan det være nødvendig å justere tildelingsreglene for å åpne opp for nye muligheter skapt av ny teknologi.
Vi tar også imot innspill og erfaringer fra Domeneklagenemnda, som bruker klagereglene i sin behandling av konflikter om retten til et domenenavn.
Er det et ønske om endring?
Interesseorganisasjoner, myndighetsorganer, domeneforhandlere og enkeltaktører som ønsker endring av deler av regelverket, kan sende oss innspill på e-post info@norid.no.
Vi gjennomfører også jevnlige spørreundersøkelser for å måle i hvor stor grad befolkningen er enig eller uenig i utvalgte deler av regelverket.
Hvis det ser ut til å være behov for endringer, går prosessen videre.
Hvis vi selv har oppdaget et behov for endring, eller hvis vi har mottatt tilstrekkelig med signaler fra andre til å kunne anta at det finnes et reelt behov for endring, starter vi neste steg i prosessen.
Det gjelder ett unntak fra dette, og det er hvis den foreslåtte endringen allerede har vært behandlet i en tidligere prosess. I så fall må situasjonen ha endret seg betydelig siden forrige gang problemstillingen ble tatt opp, for at vi skal starte en ny prosess. Hvis ikke blir konklusjonen fra den tidligere prosessen stående.
2. Analysere behovet og utarbeide forslag til løsninger
Neste steg er å utrede behovet for endring og se på mulige løsninger.
Norid henter inn underlag fra relevante aktører, analyserer problemstillingen og utarbeider ett eller flere forslag til løsninger.
Vi kartlegger konsekvensene av de enkelte løsningsforslagene nøye. Forslagene må være teknisk og praktisk gjennomførbare, og de må vurderes opp mot de overordnede kravene som domeneforskriften setter til tildelingsreglene og klagereglene.
3. Innhente synspunkter fra samfunnet
Før det kan skje en vesentlig endring av reglene, innhenter Norid synspunkter fra brukernes representanter og myndighetene.
Jo mer vesentlig endringen er, eller jo flere personer som blir berørt av den, desto mer omfattende blir prosessen for å innhente innspill. I noen tilfeller ber vi om innspill fra en eller flere utvalgte interessenter. I andre, mer omfattende tilfeller sender vi endringsforslaget ut på en offentlig høring der alle som er interessert, kan gi innspill.
Hvis endringene som foreslås, er irreversible, er det spesielt viktig å få bekreftet at behovet for endring er reelt, og at samfunnet forstår og aksepterer konsekvensene.
Unntak – endringer som ikke er vesentlige, eller som er pålagt Norid
Hvis den foreslåtte endringen ikke er stor nok til å betraktes som vesentlig, utelates dette trinnet, og prosessen går videre til neste fase: vedta endringen. Eksempler på ikke-vesentlige endringer er språklige justeringer og omstrukturering av tekst for å gjøre innholdet lettere å forstå, mindre endringer av abonnementsavgiften for domenenavn og lignende.
Tildelingsregler eller klageregler kan også måtte endres på grunn av endringer i ytre rammer, for eksempel endringer i lovkrav eller i de tekniske standardene som må overholdes for at internett skal fungere. I slike tilfeller er det ikke relevant å hente inn synspunkter fra samfunnet, og prosessen går videre til neste fase. Et eksempel er tilpasningene vi gjorde for å sikre at regelverket oppfyller kravene i personvernlovgivningen (GDPR) som trådte i kraft i 2018.
4. Vedta en eventuell endring
Hvis vi har innhentet synspunkter fra samfunnet, blir innspillene gjennomgått, analysert og vurdert. Deretter avgjør vi om regelverket skal endres, hvilke endringer som i så fall skal gjennomføres, og hvordan det reviderte regelverket blir.
Siden forskjellige grupper i samfunnet ikke alltid er enige om hva som er den beste løsningen, prøver vi å balansere interessene til de ulike gruppene slik at tildelingsregler og klageregler i størst mulig grad tar hensyn til alle, samtidig som de oppfyller kravene i domeneforskriften.
5. Informere om endringen
Som hovedregel skal vi alltid informere om planlagte endringer i tildelingsreglene før de trer i kraft.
Vi varsler Nkom og domeneforhandlerne. I tillegg blir det lagt ut informasjon på hjemmesiden vår. Hvor lang tid det tar fra vi informerer om endringen til den trer i kraft, vil variere ut fra hvor omfattende endringen er. Det kan variere fra en uke til et par måneder.
Unntak – endringer som må iverksettes umiddelbart
Vi kan la være å informere i forkant om endringer som må iverksettes umiddelbart, for eksempel i en krisesituasjon, eller i tilfeller der den planlagte endringen kan utnyttes i tidsrommet før den trer i kraft. I slike tilfeller informerer vi om endringen idet den trer i kraft.
6. Iverksette endringen
Når vi skal iverksette endringer i regelverket, har vi to ulike overgangsprosesser som er aktuelle for ulike typer endringer: først-til-mølla og loddtrekning.
Først-til-mølla
Denne metoden innebærer at vi setter en dato og et tidspunkt for overgangen til det reviderte regelverket. Når det nye regelverket trer i kraft, tildeler vi domenenavn i samsvar med de nye reglene etter prinsippet «først i tid, best i rett», forutsatt at alle kriteriene for tildeling er oppfylt. Det betyr at søknader om domenenavn behandles i den rekkefølgen de kommer inn til registreringstjenesten vår.
Først-til-mølla er en god metode når regelverket endres i en mer restriktiv retning. Et tidspunkt fastsettes for innføring av restriksjonene, og den nye regelen trer i kraft fra det angitte tidspunktet. Vi har også brukt metoden for endringer som åpner for små grupper av nye søkere, for eksempel da ambassader fikk anledning til å registrere domenenavn.
Loddtrekning
Denne metoden innebærer at vi setter en overgangsperiode der det er mulig å søke om domenenavn under det nye regelverket, men der vi kun kontrollerer søknadene for formelle feil og deretter lagrer dem. Ved utløpet av perioden stenger vi for søknader. Vi fjerner duplikater (flere søknader om samme domenenavn fra samme søker), slik at det ikke skal gi noen fordel å ha søkt om samme domenenavn flere ganger.
Deretter foretas det en loddtrekning som avgjør rekkefølgen for behandling av søknader om samme domenenavn. Vi behandler søknadene i den rekkefølgen de er trukket ut i, og domenenavn tildeles etter det nye regelverket.
Etter at alle søknadene fra overgangsperioden er ferdigbehandlet, åpner vi for ordinært mottak av søknader etter det nye regelverket. Søknader som kommer etter det, behandles i den rekkefølgen de kommer inn.
Dette er en metode som vi ofte bruker ved endringer som fjerner restriksjoner i regelverket. Loddtrekning er en rettferdig metode for å håndtere situasjoner der mange søkere ønsker seg det samme domenenavnet. Metoden ble blant annet brukt da vi åpnet for å registrere domenenavn som bare inneholder tall, og da vi åpnet for at privatpersoner skulle kunne registrere domenenavn.
Loddtrekningsmetoden har flere fordeler:
- Tidspunktet for innsending av søknaden har ingen betydning så lenge det skjer i overgangsperioden. Det betyr at organisasjonen eller personen som ønsker seg domenenavnet, ikke er avhengig av hvor rask domeneforhandleren er til å sende inn søknaden. Søkeren rammes ikke hvis det oppstår midlertidige tekniske problemer, som for eksempel svikt i domeneforhandlerens systemer.
- En domeneforhandler kan sende inn søknad om samme domenenavn på vegne av mer enn én kunde, i stedet for at de må velge hvilken av kundene sine som de skal prioritere. Det betyr at søkere kan velge den forhandleren de bruker til vanlig, hvis de ønsker det.
- Overgangsperioden gir oss anledning til å kontrollere søknadene for formelle feil underveis og gi tilbakemelding til domeneforhandleren som har sendt den inn, hvis en søknad forkastes. Det gir domeneforhandleren mulighet til å sende inn en korrigert søknad før utløpet av overgangsperioden, slik at søkeren ikke opplever at små feil i søknaden gjør at de ikke får domenenavnet de ønsker seg.
- Fjerning av duplikatsøknader betyr at en søker ikke vil kunne bedre sjansene sine ved å levere flere søknader om samme navn. Dermed vil det heller ikke ha noen hensikt for en søker å belaste flere domeneforhandlere med samme søknad.
- Norids systemer får en mer jevn belastning enn ved en overgang basert på først-til-mølla-prinsippet. Det er dermed mindre risiko for at systemet skal bli overbelastet.
Tvister om rettigheter behandles i ettertid
Norid vurderer ikke hvem som har mest rett til et domenenavn. Forutsatt at alle kriteriene for tildeling er oppfylt, tildeler vi domeneabonnementer etter prinsippet «først i tid, best i rett». Ved loddtrekning vil rekkefølgen på behandlingen av søknadene avgjøre hvem som blir «først i tid», men prinsippet er ellers det samme.
Før registrering må søkerne imidlertid bekrefte at registreringen av domenenavnet ikke medfører urettmessige inngrep i andres rettigheter. Hvis det i ettertid oppstår konflikt mellom to parter om retten til et registrert domenenavn, kan tvisten bringes inn for rettsapparatet, se Veileder: Domenekonflikter i rettssystemet hvis du vil vite mer om dette. For domenenavn som er tildelt av Norid, fungerer i tillegg Domeneklagenemnda som et raskt, billig og enkelt alternativ i åpenbare konfliktsaker. Du kan lese mer om Domeneklagenemnda her.
Har du innspill til regelverket for .no?
Du kan sende innspill og forslag til endringer i regelverket til info@norid.no.